Historie‎ > ‎

Ull

I anledning 75 årsjubileet i 2015 fikk klubben et brev fra Erik S Johnsen: –Som en hilsen til jubileet sender jeg noen ord nedskrevet av Gunnar Hagen. Gunnar var politimann og døde i 2013. Han var medlem i Koll pre-Koll-time. Dvs i forløperne ULL og TROLL. Gunnars notat vedlegges sammen med kopier av hans medlemskort fra ULL og TROLL samt av hans emaljerte klubbmerker. Med ønsker om en munter jubileumsfest.

Gunnar Hagens beretning om ULL

Her er medlemskortene jeg lovet deg, og to medlemsmerker, ett for ULL og ett for TROLL. Jeg gikk middelskolen på Berg skole og havnet ved en tilfeldighet i klasse, jeg tror det var, 2D. I den klassen var jo omtrent hele styret i gutteklubben ULL. Andre i klassen var også medlemmer. Jeg blev med en gang hentet til klubben. Det var nok for å styrke fotball- og bandylaget.

Av dem som satt i styret var Erik Diesen, Helge Rindahl og Hans Grindaker. Det var et meget fint miljø i klassen og følgelig også i klubben. Medlemmene var på samme alder som meg og yngre. Vi spilte fotball om sommeren og utfordret liknenede lag i nabolaget og i noen tilfeller også fra andre distrikter i Aker. 

Kampene gikk som regel på grusbanen ved Ullevål Stadion, men også andre steder. Bl.a. spilte vi noen kamper på Voldsløkka, den var jo helt ny på den tiden. Det var ikke alle som hadde fotballstøvler, men beksømstøvler med innspikrede lærknotter gjorde nytten. Drakter, derimot, hadde vi. Gule trøyer med blå kanter og blå fotballbukser. Til vinterbruk hadde vi blå v-gensere med gul spiss. Ikke alle riktignok, da vi matte kjøpe genserene selv. Det var den gang bare Arne B., nederst i Pilestredet som forhandlet klubbgensere.

Om vinteren var det bandy som var det primrere. Det startet med en gang isen la seg på de små vannene, Øvre- og Nedre Blanksjø og Svartkulp. Isen la seg nok først på Blanksjøene. Aller først på det øvre. Selv om isen var sikrest der, gad vi ofte ikke å gå opp dit, men gikk pa det nedre selv om isen bølget under oss. Nok om det. Etter skoletid møttes vi på et av vannene uten at det alltid var noen avtale. Om det var klubbmedlemmer eller ikke, spilte ingen rolle. Vi delte lag, laget provisoriske mål og spilte bandy. Det var ikke en gang alle som hadde riktig køller. En krokkjepp fra skogen fikk mange ganger greie seg. 

Det var som regel et yrende liv, flest gutter. Det hendte et par vintre at sneen kom før isen på vannene hadde lagt seg. Når det da ble kaldt og isen la seg, var det ypperlig. Da kunne vi dra oppover med sparkstøting. Hjemveien med "spark" blev da bade lett og rask. Vi som skulle helt ned til Ullevål fikk fin fart ned Sognsveien som den gang ikke ble stødd.

Vi gikk jo på ski også, og utfordret andre klubber bade i langrenn og stafett. Jeg kan ikke huske at så mange hoppet på ski, men allerede før jeg ble medlem fantes det planer og tegninger til en stor hoppbakke ved, jeg mener å huske at det var Øvre Blanksjø (det høres ut som det er Kollbakkene ved Nedre Blanksjø Hagen mener (red)). Vi var i alle fall der og hadde dugnad med rydding. Jeg mener at det også var kjørt frem tømmer til stillaset. Om vinteren hendte det vi var der og trillet det blivende unnarenn, og brukte det som slalombakke.

Det var i det hele tatt en fin tid. Idretten var for oss lek og vi hadde det gøy. Årsfester var det også. I hvert fall en, som jeg husker godt. Året må ha vært 1938 eller 1939. Vi hadde fått leid en sal i Tåsen Samvirkelag, i 2. etasje. Det skulle bli fest med underholdning og musikk. Vi fikk låne strie av en bror av meg. Det ble til sidevegger og sceneteppe i enden av lokalet. Fint dekorert av Knut Jørgen Erichsen. I forbindelse med festen ble det startet et band, "Ull Band". Besetningen var Erik, trekkspill, Hans, trompet, Rolf (Norheim), klarinett, Helge, batteri og Gunnar, bass. Batteri hadde vi ikke, men trekkspillkofferten til Erik var stortromme, en avstrenget banjo lilletromme og noen små bekkener fikk vi låne av en pike i klassen, Ulla, som hadde fjemet dem fra en negerfigur hjemme. For øvrig slike en lagde på sløyden i middelskolen på den tiden.

Repertoaret husker jeg ikke sa nøye, men kjenningsmelodien var de første taktene av marsjen "Guttene kommer." Dessuten fremførte duoen "Black and White", iført flosshatt med hvitt bånd, livkjole og hvite bukser, noen va dagens slagere og svenske sjømannsviser, ikke sang. Duoen bestod av Erik på trekkspill og Gunnar på mandolin. Vi spilte bl.a. melodien "Som duft av røde roser" som vant Aftenpostens slagerkonkurranse det året. 

Ull blev jo senere slatt sammen med Sigmund Ruuds klubb under navnet Troll, som igjen ble Koll.
Comments