Rustadstafetten er årets virkelig store oppgjør. Koll og Lyn har gjennomført hver sine strengt hemmelige treningsopplegg. Lyn med strukturerte tirsdagstreninger og Koll med litt mer naturlig intervall ilagt inspirasjon fra Karatekid med wax on-wax off.

I fjor ble vi slått på målstreken av Lyns 2. lag, så målet i år var klart: slå 2. laget. Gunnar møtte imidlertid opp og opplyste at han hadde til intensjon å henge på Ola fra Lyn på sin etappe. Dette skapte litt forvirring for Jard og Hans Olav som ikke hadde dette som et alternativ. Vi har tross alt sett hva Ola og Håkon leverte i Marcialonga.

Skuddet går, og Gunnar staker ut. Allerede etter 10 meter er det tydelig at det er kraft i de armene. Spørsmålet er om dette kan holde. Den hvite konkurransedressen er rett bak. Vi skriker og kjenner oss stolte av vår klubb. Vi leder i hvertfall (over Lyn). Sjur på vårt andre lag legger seg også på tetsfeltet. Etter en runde har Ola gått i tet. Det var nok for godt til å være sant. Men Gunnar bare samler krefter. På siste runde henter han inn Ola i den store bakken og kommer ut først på sletta. Det formelig spruter av staketeknikken. Jard som skal gå andre etappe på vårt førstelag, blir svært nervøs. Må han forsvare en ledelse! Både vårt første og andre lag gjør seg klar til å veksle. Inn kommer Gunnar, fulgt av Sjur på andrelaget. Vi veksler begge lagene foran Lyns første! Ja, vi skriker. Vi vant i hvertfall en etappe.

Jard er full av hevntanker fra Marcialonga. Her skal det f.i.vold gis alt det en vestlending kan gi. Kom ikke her å si at bare de som har gått på ski som unge kan gå. Innbitt går han ut. Vi andre tror vel ikke dette kan holde, men moro var det å ligge foran. Etter første sløyfe kommer jaggu Jard først ut. Det er helt umulig for publikum å få kontakt med ham. Aldri har noen vært mer opptatt av ta revansje. Det er oss mot dem. Vårt andrelag måtte slippe, men gjorde en hederlig innsats ved å trekke opp førstelaget. Jard går ut i sløyfen, og tror du ikke han holder hele runden. En runde igjen. Hans Olav løper opp på siden av han. "Holder du nå blir det et h. for meg." Det gjør Jard. Han holder og holder. Holder og holder. Og han øker. På veksling har vi skapt en luke til Lyn.

Siste etappe blir fryktelig. Håkon Høst fra Lyn mot Hans Olav fra Koll. Dette er rått parti. Håkon er en maskin som legger mil etter mil bak seg. Vi har løpt mot han, og han konverserer når vi andre ligger i sone 5. Hans Olav er veldig nervøs, men staker ut og langt opp i bakken. Han skal i hvertfall gjøre det han kan. I bakken har Hans Olav ikke feste. Det har Håkon. Likevel, vi ligger foran nede på sletta. Staking går bedre. Nå holder vi i det minste avstanden. Det er 4 km igjen. Inn mot slutten av 1. runde har vi en følelse av av Håkon bare ligger å venter. Da skjer det. Hans Olav går feil og rett inn under målseilet. Han forstår umiddelbart den fatale feilen, og får hevet seg under gjerdet og ut på siste runde. Håkon, som har ligget rett bak, blir totalt forvirret da han ligger på hjul på Hans Olav. Hvor ble han av? Hvorfor er jeg i mål? Han kommer seg over i riktig spor, men Hans Olav har fått en luke. Øyvind skriker "Neste år må du stille med ledsager" i god naboånd i det Håkon paserer. Den store bakken begynner. Hans Olav har null feste på VR45 og er ute i fiskebein. Håkon har feste på VR50 og går rett opp. Ned før siste sløyfe er avstanden blitt mindre. Jard skriker, alle skriker. Hans Olav forstår at dette er muligheten. Opp de siste bakkene kommer Håkon helt opp i ryggen på Hans Olav. Han snur seg og ser det innbitte blikket til Håkon. Bare en tanke går i hodet hans. "Denne muligheten får vi aldri igjen". Han staker som han aldri har staket før. Pulsklokken sprenger. Ikke f. Ikke f. Ikke f. Rundt svingen og inn. DET GÅR. VI VANT. VI VANT. Aldri har vi vunnet mer. Aldri har vi vært lykkeligere. Aldri har vi vært høyere. 

Av Hans Olav
Ein Donnerersdag morgen reisten Jard, Geir und Bergsvein mit eine Gedanken in kopf, wer laufst schnellest in Marathon.

Um 10 Uhr Sontag starten sie zu laufen. Geir bist sehr optimistisch und ist schnellest aus start. Jard und Bergsvein beschlossen zusammen zu bleiben. Bergsvein denkt sich: "Ich will laufe hinten ihm und schlug ihn im letzten Augenblick". Nach 5 km,  Geir ist nicht gesehen zu werden. Bergsvein ist nur ein Schritt hinter Jard. Schneller, schneller, schreit Bergsvein. Ich sehe nicht Geir.

Jard geht schneller mit dem Ergebnis, dass Bergsvein fällt zurück, aber Bergsvein ist nicht aufzugeben. "Ich werde ihn am Ende zu schlagen". Nach 30 km, beginnt der Schmerz. Geir war sehr optimistisch, aber ist jetzt sehr müde. Sein Traum ist die beiden anderen zu schlagen, und dass die zeit unter drei Stunden bleiben. Hinter ihm ist Jard kommen. Bergsvein habt mehr Schmerzen. Bist du  krank?, fragte ein Frankfurter. Geir ist nicht gut. Dann geschah etwas. Es ist nur 5 km zurück und Geir kämpft. Dann ziehen sich zusammen. Ich bin ein alte traver. Ich möchte ein Bier trinken. In zehn Minuten will ich es haben, und er noch einmal schneller laufen.

Für Bergsvein, ist es nicht sehr gut. Jard ist weg. Er kann vergessen Geir. Auch der Gedanke an das Bier hilft nicht. Der Schmerz ist fast, ihn zu töten.

Geir abschlosst mit den Siegerzeit von drei Stunde und dreizehn Sekunden. Jard muß zugeben, Geir, die einmal nicht so fit Mann der versucht mit uns laufen, hat ihn geschlagen. Jard endet auf drei Stunden und acht Minuten sechsundfünfzig Sekunden. Und nach einer langen Pause, Bergsvein zeigen, dass er ein Steher am Ende. Drei Stunden, zwanzig Minuten und fünfzig drei Sekunden.

Der Bericht von Jard war klar. Geir läuft herum, als wenn er auf die Speed. Er wird nicht lande heute abend.

Geir, herzlichen Glückwunsch!

Av Hans Olav Hamran
Lørdag morgen kl. 11:00 på Stryken stod Mathis Hordvei, Bergsvein Byrkjeland, Gunnar Myhre, Jon Nordbye, Geir Vågen, Jard Bringedal, Kjetil Moen, Ingrid Skaarer, Anne Britt Bringedal og Birgit Korvald. Dessuten fotballspilleren Sjur Langedal.






Kjetil Moen var for øvrig med å startet Nordmarkstravern for 36 år siden og har løpt alle årene!
 
Ut fra start kjører Bergsvein, Gunnar, Geir og Jard ut i tet. Her skal det kjempes. Det er rett i makspuls. De kikker nervøst på hverandre. Hvem ryker først? Kjekke later de som om de ikke kjenner noe. Etter bare noen få km får Jard problemer. Dette er ikke dagen. For Geir er det motsatt. Han svinger rart med armene og kjenner at i dag går det lett. Geir er jo en snill mann, så han synes ikke helt han kan løpe fra de andre. Det er først på klar melding om at han må dra på for å forsvare Kolls ære at han rykker.
 
Litt etter stikker Bergsvein og Gunnar også. Det drar seg til opp mot Gørjahøgda. Jard spyr.
 
Geir er først til matstasjonen på Gåslungen der familien Nordsletten har lovet bananer til alle. Han smiler fra øre til øre.

Bergsvein og Gunnar kommer litt etter og varsler at Jard må ha ekstra oppmerksomhet. Så kommer det en som ligner litt på Jard.

Han sjangler mellom bordene så GPS´s går helt i frø på distansen. Vi trykker i han bananer og saft og sender han ut videre. Så følgerde i tur og orden. Birgit, Jon,  Mathis, Kjetil og Anne Britt.

Vi holder klokelig munn til Anne Britt (som ser riktig kjekk ut) om tilstanden til Jard.
 
Over Kamphaugsåsen blir Jard passert av Birgit og Ingrid! Han hilser høflig. Litt før mål passeres han av Jon som lover å heie når han kommer.
 
Geir gir alt når han nærmer seg Sognsvann. Han snur seg og ser etter Gunnar og de andre, men ser ingen. På slutten kan han slappe litt av. Seieren er sikret. Vel i mål løfter han armene over hodet til seiersbildet.

Men noe er feil. Der står fotballspilleren Sjur og melder overgang til Koll. Senere samme kveld sverget Sjur troskapseden til Gamle Travere, og seieren var et faktum. Geir er slått med 37 sekunder. Sjur Langedal er raskest av gamle Travere på tiden 2:27:03.  Geir protesterer, men formannen avslår. Jard har klart å få strøket tiden sin fra listene, men fornøyd over å ha fullført, det påstod han at han var. Forsøker seg på en vits om at han i motsetning til undertegnede i hvert fall har deltatt.  Det viktigste er jo som kjent ikke å vinne, men å delta. Det er riktig holdning det Jard.
 
Vi ønsker Sjur velkommen til det gode selskap.
 
På damesiden var det Ingrid Skaarer som tar seieren med  fantastiske 2:38. Fulgt av Birgit Korvald som i følge listene bruke 7 timer,  men det er nok sterkt overdrevet (ryktene sier 2:50).
 
På halvtravern hadde vi meget god deltagelse fra Traver generasjon med Anita Sjåvik, Trine Vågen, Frode Talmo og Atle Hauge. Trine ble forøvrig fulgt av sønnen Magnus Vågen. Moro å se nye navn her. Frode hentet 85 Quatropoeng!
 
Ellers må vi jo trekke frem at rekrutteringen til Gamle Travere går strålende. I rekrutteringsklassen ”Menn Aktiv” stilte Kjell-Christian Markset, Erling Christiansen, Didrik Skjelland og Ulrik Anderssen for Koll.

Kjell Christian tok 4. plassen blant de aktive på tiden1:59 og Erling gikk inn på 2:06 og en 6. plass blodig og fæl eller å ha rullet ned en skråning. Vi gratulerer.

Til sist, men ikke minst vil vi takke den eneste traveren som er snillere en Geir, Morten Biong Nilsen for et flott arrangement. Takk også til alle frivillige som stilte opp!

Av Hans O

Etter å ha syklet i 5 år under mange forfold, trodde jeg at jeg var forberedt på årets Birkebeinerritt. Det var jeg ikke. En ting er å sykle i gjørme litt rundt i skogen. Det å sykle i gjørme i fire timer er noe helt annet. I år ble faktisk birkebeinerrittet et terrengsykkelritt.

Marit er sliten men fornøyd

For 15 gamle travere stod det mye på spill. Mange av oss reiste sammen, og overnattet på camping hytter rangert etter seeding. I hytte A "sov" Jard, Finn Olav, en outsider og undertegnede. Her stod det mye på spill. Bekledning er tema. Skal vi kle vannet ute eller bare bli våte. Vi satser på det siste. Selv sverget jeg til ull. Jard aner en tøff utfordring og er litt stillere enn vanlig. Finn Olav stiller med en skranglete sykkel som han har tenkt å få fikset lørdag morgen. Han får den igjen med nytt kranklager 5 minutter før start. Det skrangler fortsatt, men kranken er bra.


Finn Olav på vei til start

Opp til Skramstad går det jo greit. Regnet slutter du fort åbekymre deg for. Du blir nedsprutet i to km, og så venner du deg til det. Rett etter Skramstad kjørte jeg av veien for første gang. I leira gikk det bare rett frem. Glatte, raske dekk var kanskje ikke det beste valget.

Jard på Rena før start

Etter to timer begynner utstyret å svikte. Giret slutter å virke foran. Begynner å angre på sløvheten i smøringen. Litt seinere får du ikke giret i det letteste bak. Jeg måtte gå av å gire manuelt hver gang jeg skulle gire foran. For noen låser kjedet seg. Noen har ikke tatt seg bryet medå bytte bremseklosser. Etter tre timer har leira fjernet klossene. Det gir interessante utslag ned ballettbakken.
Etter hvert gikk årets birk over i en slags søvndøs. Du ser lite. Du husker ikke hvorfor du er her. Det eneste du tenker på er hvor mange km det er igjen. Borte er alle tanker om hvilke naboer du skulle slå.
For Finn Olav var disse forholden en innertier. Han er best i terrenget, og koser seg i gjørma. For oss andre handler det mer  om å komme seg til Lillehammer.
Først nede ved skistadion forstår vi at dette faktisk har en ende. Humøret stiger på tross av elendige tider. Det bremser litt i gjørma rett før mål, men så er det over.
Det rare er at etter at det er over, er du enda mer fornøyd enn vanlig. Det er jo litt villere å ha syklet et slikt ritt enn når du har syklet over i 20 grader og sol over fjellet.

Finn-Olav klinte til på 3:36. 86 i klassen av over 2000 gir mange Quatro poeng. Jard ble nummer to i klubben på 3:43, men bare fem minutter før undertegnede! Jeg tror du må begynne å trene Jard. Harald Bugge fulgte på 3:59. Inger-Lise Aamodt leverte best av damene på 4:47, fulgt av Marit på 4:55.  Likestillingsombudet kan si hva hun vil,men hvis du er kvinne og sykler over fjellet på de forholdene er du litt av ei dame.
For alle var det uansett en seier å kommer til Lillehammer.
Ellers så merker vi oss at Lasse Berg har fått seg sykkel. Geir skal jobbe for å få overført kondisjonen til sirkelbevegelser.
Lars Nordsletten har jo gått ut høyt på birkebeiner.no. For å sitere journalisten der: "Det er kanskje siste gang far og datter kan konkurrere side om side...?". Marie Nordsletten VANT sin klasse med tiden 3:56. Vi gratulerer. Lars har redifinert side om side og kom inn 12 minutter bak. Og vi som trodde han nå satset på seeding til hytta A.
Jard, du får ikke lov å gi deg selv om du har fått premie for 10 merker. Et år tar jeg deg.

Jard har 10 merker

Av Hans O
Fire gamle travere hadde i år funnet ut at tiden var moden for triatlon.  Jon Nordbye, Jard Bringedal, Mathis Hordvei og Geir Vågen. Olympisk distanse skulle det være. Ikke noe kortdistanse her. 1500 m svømming, 40 km sykling og 10 km løping.

En av dem skulle gå helt til topp.



Rundt påske begynte vi plutselig å høre om våtdrakter, olympiske distanser og overgang mellom sykling og løping. Såpass hardt var dette reklamert for at vi ikke klarte å holde oss unna Songsvann denne dagen.

De fire stod svært nervøse på stranden før start. Geir var den eneste med erfaring, men også den som ydmykt stilte seg bakerst. Mathis og Jon smilte tappert fra midt i klyngen, mens Jard hadde testet hvor det var grunnest og la seg ute på høre flanke. Helt foran.

Det er fascinerende å se svømmeetappen. De må gå helt surr i om de ligger først eller sist. Det er tydelig at mange sliter med svømmingen. De er innom land og runder to ganger, og mange bare rusler rundt stolpen. Det gjorde ikke våre gutter. De spurtet.

Jard var først opp av vannet, bare 8 minutter bak bestemann i mosjonsklassen, og la ut på kjente veier inn mot Maridalen. En stund etter fulgte Mathis, Jon og Geir. Det ble mye kåling med sykkelsko, hjelmer og startnummer. Geir vinket tappert til publikum.

På sykkel var de i sitt ess. Herfra gikk det bare oppover. Kollerene syklet inn den ene etter den andre. Rundet i Carl Kjeldsensvei, vinket til Ole og Kari og inn igjen i Maridalen.

Nå er det jo løpere de virkelig er, så her var det vare å plukke. Geir la inn sin profesjonelle stil med stive hender og lydløs driv innover i marka.  I fjor kom Geir på nest siste. I år ville han har revansj.

Jard endte opp med i VINNE klasse 40-49med tiden 2:23!!! Her snakker vi om en klasse med 26 av det værste gærningene i Norge. Vi gratulerer.

Mathis gikk inn på en meget sterk 5. plass på tiden 2:36, Jon tok 10.  plass med 2:40 og Geir 11. med 2:41. Geir forbedret seg tiden med 15 minutter fra i fjor!


Neste år regner jeg med at vi ser Jard i NM klassen,  der han ville hevdet seg helt i toppen.

For de av oss som angrer på at vi ikke hang oss på, er det halv pris på svømmedrakter på Milslukern.

Av LarsN
Etter litt stang ut i fjor satte formannen skapet på plass og ble beste Koll-rytter i gjørmerittet fra Strømstad til Halden med glimrende 2.57.50. I Koll quatro sammenheng var det Berit Sofie Wiklund som skaffet seg mest poeng med tiden 3.27.57, meget bra under de tunge forholdene.


En fornøyd leder av Koll ski etter å ha syklet hjem fra Sverige på under 3 timer.

Solen skinte over vårt naboland lørdag morgen. På veg mot grensa talte vi sykkel i 4 av 5 biler på den nye, tørre motorvegen. Ryktene om mye gjørme og omlagt løype påvirket ikke optimismen før start. Strømstad var nesten “lukket by” for å hindre nordmenn som ikke var på Harry-handel i å okkupere parkeringsplassene. Sykkelbutikken vi vanligvis har brukt som base hadde for sikkerhets skyld stengt til kl 12, da hadde siste Grenserytter forlatt Strømstad. Det ble derfor ikke lagt igjen en eneste oljekrone der i år. I startfelt 2 fant jeg Hans Olav som avtalt. Han prøvde å være litt skeptisk, men så ut som Kurt-Asle når han har fått klarsignal fra Bjarne Riis om at idag kan du gå for seier i Tdf. Avtalen om å kjøre ilag ble brutt av undertegnede før det var gått 2 mil. Da lå jeg på max-puls, og måtte søke nye venner på veien hjem. Og så kom gjørma. Mye gjørme. På svensk mener jeg det heter “guggaboje”, uansett hadde de produsert metervis med dette underlaget der det før om årene har vært tørt og fint å sykle. Hans Olav lot seg åpenbart ikke affisere av dette, og hadde allerede rukket å stille seg opp i bakken opp mot festningen for å heie når jeg totalt utslitt endelig så stedet der Karl den XII sist ble sett i live. Underveis hadde jeg krabbet på alle 4 etter ett ublidt møte med en stein som de hadde kamuflert med gjørme. Jeg hadde i stedet for å sitte på sykkelsetet og trå rundt vasset i gjørme til midt på leggen. Sykkelskoene blir vel ikke rene på denne sida av vinteren, selv om regnet igjen fosser ned.


Hvis Hans Olav nå skrur til setet ordentlig før Birken blir det vel ny rekord der også.

Fjerde registrerte Koll rytter var Marit Nordhagen som med 3.47 var ett lite gjørmehav foran merkekravet på 4.10

Damene har jo vært litt treige til å stille i samlet tropp, men på Holmenkollstafetten tok det helt av

Anne, Birgit med flere stilte lag i damenes superveteran å slo til med en 2. plass, kun slått av Fana. De fullførte på respektable 1:16. Vi jobber for å få en oversikt over hvem som egentlig deltok, da vi ser for oss flere stafettlag i Rustadstafetten til vinteren.

Vi gratulerer!

HO

Av Ho
Det starter egentlig så snart det forrige rennet er over, ett år før, men la oss gå frem til den siste uken. "Hvileuken".

Min største utfordring er å holde meg frisk. Gjør det ikke litt vondt i halsen nå? Jeg er helt overbevist om at jeg blir syk hele tiden. Jeg skuler på alle som snyter seg på jobben. Jard fortalte om en på jobben som hadde hostet på genseren hans. Den ligger fortsatt i et hjørne på kontoret.

Det som gjør rittet til et barneritt, og rennet til et mareritt, er skismøringen. På sykkel er det liksom greit. Skal du ha 30 eller 40 pund i dekkene? Skismøring er noe helt annet. Kvelden før var det helt panikk. Yr melder om sydentemperatur på Skramstad. Jeg legger på noe ingen har lagt på før. Nyinnkjøpt i Håkonshall. Hvorfor kan vi ikke bare legge på Multigrade? Halve smørekofferten er klint under skia når jeg legger meg. Den andre halvdelen tar nattesøvnen.

På bussen klokken 05:00 er det svært vanskelig å huske hvorfor vi driver med dette. Termometeret på bussen viser +1 grad. Dette er helt feil. Når lysreklamen på en bilbutikk på Rena viser –5 grader bestemmer vi oss straks for å kjøpe ny bil der neste gang.

Magen er urolig og dokøene på Rena er lange. Vi springer rundt på et jorde og tester feste. Fullstendig meningsløst, men noe må vi jo gjøre for å kontrollere nervene.

Smertefull ensomhet er det mest beskrivende ordene for de 3 til 6 timene som nå kommer. Det er masse mennesker, men vi snakker ikke. Etter løpet oppsummerte jeg mine samtaler underveis. I løpet av 4 timer sier jeg. ”Er det deg?” til Dag (Lyn). Så gikk han i fra meg. Jeg sa ”H.!, slapp av du!” til en 16 åring som bannet til meg. Jeg sa ”Jeg er i kjempeform” til Øyvind på Sjusjøen. Det var rett før jeg fikk krampe. Det er rett og slett veldig ensomme timer.

I år ble jeg skiløper. Jeg fikk merket for første gang. Knappest mulig margin. Holdt på å begynne å grine da jeg fikk vite det. Endelig. Det er jo litt rart å ikke ha merket når folk tror jeg trener som en idiot. Nå kan jeg f.eks. si: ”Jeg tok jo merket, men i år var det med knapp margin”. Det høres bra ut.

I Håkonshall stod jeg stolt i kø for å hente premien. Tilfeldighetene gjorde det slik at jeg stod sammen med Trond. Riktignok hadde han gått 40 minutter raskere enn meg, men merke er merke. Trodde jeg. Trond hadde fått merket for 30. gang og fikk tinntallerken. Både hun bak disken og jeg tok ham i hånden. Jeg har gått over fjellet to ganger, og kan ikke engang forestille meg å gjøre det 28 ganger til. Jeg forstår at det er stort. Jard får diplom, merke og pokal. Første år for han også. Endelig er det min tur. Jeg får diplom og merke, men damen ser ut til å glemme å gi meg pokal. Jeg må visst minne henne på det. ”Skal jeg ikke ha en slik også?” Men neida. Med liten skrift står det at bare er de 25% beste får pokal. Det er jeg og to til som har fått merke men ikke får pokal. Er det mulig? Resten av kvelden må jeg høre på at Jard spør meg hvor pokalen min er. Trond er av den oppfatning at med de nye merkereglene er det ikke noe stas med merket lenger. Jeg går og kjøper meg en pølse.

Birgit Korvald er på pallen med en 3. plass i klassen. En fantastisk prestasjon. Jard og jeg reiser oss å gir henne stående applaus under utdelingen. En stor dag for gamle travere.

Vi går tidlig til sengs. Det ER stas med merke. Neste år skal jeg ha pokal.

Psykose (fra gresk psykhe, «sinn» og -osis, «abnorm tilstand») er en samlebetegnelse for flere typer alvorlige psykiske lidelser (sinnssykdom) der den rammede har vrangforestillinger (realitetsbrist), får store personlighetsforandringer og helt eller delvis mangler vurderingsevne og innsikt i egen sykdom og tilstand.

Birgit tar velfortjent ledelse i Koll Quatro 2010.

Marcialonga 2009 gikk av stabelen i Italia, og 5 løpere forsvarte Kolls ære.


70 km er langt. Veldig langt. Noe blir liksom helt galt i kroppen etter 50 km staking. Det er rett og slett smertefullt. Uansett, Marcialonga er et veldig morsomt løp med jublende italienere hele veien. Ikke minst gjennom bygatene. Bravo, Norvegese!

Sverre Hurum gikk på imponerende 4:02 og tok flest poeng i Koll Quatro med en plass 67 i sin klasse. Gratulerer.

Etter at Gamle Travere har reist verden rundt for å samle Quatropoeng det siste året, har vi med klubbmesterskapet endelig kåret en vinner.

Og vinneren er..........

Jard Bringedal!!

Birgit Korvald gikk inn som nummer to, og Marit Nordhagen tok tredjeplassen.

Damene stilte sterkt opp på klubbmesterskapet med 6 løpere, men det holdt ikke, Jard tok toppen. Han har gått til topps i både løping og sykling, så det var vel fortjent.

Vi vet hvor mye smerte som ligger bak disse prestasjonene, og kan ikke gjøre annet enn å gratulere.

Det blir premiering på avslutningen.

Du finner tabellene under Gamle Travere eller HER.