Nyheter‎ > ‎Jubileumsfesten‎ > ‎

Mortens festtale til Kolls 70 års jubileum

”I Nordmarken findes, i ikke stor avstand fra Kristiania, aaser og skoge hvis natur synes uberørt av aktiviteten. Høye aaser veksler med kraftige nøgne knauser og små innsjøer der ligger inne i skogen. Stier og veier findes på alle kanter. Det er skiløperens yndede land.” Slik innledes boken utgitt til Koll`s 50 års jubileum. 

Og uten dette naboskap ville vel ikke dagens 70 års jubilant oppnådd sin høye alder og være så livskraftig og ekspansiv som den er i dag. Nærheten til skog og natur trekker en viss type mennesker og gjør noe med dem. 

Oppslutningen og aktiviteten har vært varierende i de forskjellige grupper opp gjennom årene. På 60 tallet for eksempel var det krise i klubben. Men på slutten av 60 tallet ble nedgang snudd til medgang av ivrige, entusiastiske medlemmer og ledere og aktiviteter ble satt i gang. Blant annet Nordmarkstraver’n som er et Ketil prosjekt. Det arrangeres år for år og selv om deltagerantallet gikk ned fortsatte det. Og i år hadde vi 745 deltagere gjennom løypene. Jeg er så heldig å få være med å bære denne tradisjon videre sammen med en fin gjeng, og derigjennom føre stafettpinnen videre. 

Det har skjedd mye. Koll hytta brant ned og ble besluttet ikke bygget opp igjen da interessen rundt banen og anlegget lå nede. Men for igjen å siterer boken over alle bøker: 

”En fin sommerettermiddag. I dalen opp mot Svartkulp trener og mosjonerer Koll medlemmer i alle aldre på myke gresstepper og varierte skogstier. Noen stikker innom den nye Koll hytta for kanskje å slukke tørsten på terrassen i solskinnet eller bare nyte aktiviteten av fotballspillende barn. Ta en tur bort i dalen en kald vinter vinterkveld. En ser en fullt opplyst hoppbakke med en gjeng hoppere i lystig trening. 

Jeg satt i et hovedstyre hvor alle uten meg ville ut etter lang innsats. Nye friske aktive fjes inn og vips ble jeg formann. Kollhytta måtte opp. Det ble 1. prioritet. Her var det nye barnefamilier i styret. Jard tok oppgaven som byggeleder og sjef, og opp kom den. Og for et komplett anlegg det ble. 

Før var håndball en stor gruppe. Den er borte og i 1987 kom volleyballen i gang. Og hvilke gruppe! Damelaget vinner oppskriftsmessig serie og cup hvert år og de andre lagene er ikke langt unna. Fantastiske ledere og foreldre som legger ned mye tid for at barna skal få et flott opplegg. Det volleyball sliter med er oppmerksomhet, dvs. sponsorer og selvfølgelig hallplass. 

Vi har satt av en krone i hovedstyre slik at vi kan få kjøpt en egnet tomt av kommunen til egen hall. Vålerenga måten. 

Friidretten har gått i bølgedaler. Nå er det en meget oppadgående trend også takket ildsjeler. Koll er med å sette friidretten på kartet i idretts Norge. Stor rekruttering og vi er dominerende klubb på stevner. 

Skigruppa blomstrer som bare det om vi kan si det om noe som foregår primært i vinterhalvåret. Motiverende leder og entusiastiske foreldre og barn. En fryd og få være med å hjelpe til på treninger. Her er det også dannet en foreldregruppe og det har vært ca 35 innom treningen som foregår samtidig med barnas. 

Fotball, yrende aktivitet på Koll banen. Det der ikke mange klubber som har et så fint anlegg helt for seg selv. Også her aktive flinke foreldre som ledere og trenere. Det vi mangler er en 11-er bane så da samarbeider vi med Korsvoll og Lyn. Så når dere høre 11-er jenter i Lyn vinne og gjøre det bra, husk storparten er Koll jenter. 

Så jeg bøyer meg i ærbødighet for den entusiasme og iver foreldre viser i forbindelse med klubben som ledere, trenere og støtteapparat. Uten slik innsats hadde ikke idretts-Norge eksistert. Og idretts-Norge finansieres foruten av egen innsats, av det offentlige som en salderingspost over folks hang til gambling og ønske om flaks i spill. Et paradoks. 

Da Fredrik overtok som formann spurte han om Koll hadde noen lover. Jeg svarte at Kardemomme loven er retningsgivende for vårt arbeid. Og det er vel slik vi vil ha klubben vår. Vi skal være inkluderende med stor takhøyde. Alle er vi jo litt sære og rare. Det skal være plass til alle og bredde er viktigst. Da kommer også toppene. 

Hvert år deles utmerkelsen ”Årets KOLLING” ut. For 2009 ble Hans Olav Hamran årets kolling. Han har ikke fått det synlige bevis og dette er jo en fin anledning til å overrekke trofeet. Hans Olav har gjort en outstanding innsats for klubben og for skigruppa spesielt. Han har en måte å kommunisere på som smitter entusiasme og iver så jeg håper for klubbens skyld og for oss andre at vi får beholde han lenge. 

Så da vil jeg avslutningsvis be oss alle om å reise seg og utbringe en skål for KOLL og oss selv og se fram til nye år og muligheter. For med de menneskelige resursene vi rår over og Kardemommeloven får vi til alt. 

SKÅL!
Comments