Ski‎ > ‎Ski nyheter‎ > ‎

Linnea 99 på ski i Sør-Amerika

lagt inn 13. sep. 2015, 23:42 av Tina Hulbaklien Bakke   [ oppdatert 14. sep. 2015, 02:53 av Ingrid Skaare ]

På ski i Sør Amerika - en hilsen fra "Fin del mundo"  

Av Linnea Skaare Søbstad


Denne sommeren har jeg gått på ski sammen med langrennsløpere fra Argentina, Brasil, Chile og Spania. Vi har trent og gått skirenn i et fantastisk landskap med gode snøforhold på den andre siden av kloden. Sommerferie med ullundertøy, fullt skiutstyr og en halv meter med snø i gatene er veldig annerledes enn det jeg er vant med, men jeg har hatt det fantastisk gøy!  


IMG_6366.JPG

Pista de esqui de fondo Francisco Jerman, Ushuaia


Gjennom spanske skivenner ble jeg invitert til å tilbringe en måned av sommerferien helt på sydspissen av Argentina, i en by som heter Ushuaia, for å gå langrenn. Syd for ekvator er årstidene omvendt, og i juni, juli og august er det vinter i Argentina. I slutten av juni dro jeg alene til Barcelona hvor jeg møtte Alba, Beatrice og Jesus, de tre spanske skiløperne som også skulle være med. Sammen fløy vi til Buenos Aires, og deretter videre til Ushuaia. Hele reisen tok tilsammen 55 timer, og hadde vi reist enda lenger syd hadde vi endt på sydpolen. Å komme fra 35 varmegrader i Barcelona til et Argentina i full vinter, var litt av et sjokk. Jeg som kom direkte fra norsk sommerferie ble litt overveldet av de store forandringene. Sammen med Alba bodde jeg i en nydelig argentinsk langrennsfamilie hvor faren Sebastian, var en av hovedtrenerne. Ved å følge opplegget til familien kom jeg raskt inn i vintermodus, og allerede morgenen etter ankomst var det ut på ski. De første dagene trente vi en økt om dagen, men det tok ikke lang tid før vi var oppe i to treningsøkter per dag.


I Ushuaia er det to steder å gå langrenn. “Pista de esqui de fondo Francisco Jerman” hvor vi trente mest, er en liten stadion som ligger rett ved byen. Løypene blir preparert nesten hver dag og den lengste runden er på 7, 5 km. Der er det også en varmestue hvor folk kan leie langrennsutstyr, noe som lokalbefolkningen gjerne gjør i vinterferien sin. Det andre stedet man kan gå langrenn er “Tierra Mayor” som ligger 30 min kjøretur fra Ushuaia. I Tierra Mayor er det 21 km oppkjørt løype og enda bedre spor, og her møtte vi til og med den polske skistjernen Justyna Kowalzcyc i løypene.


IMG_6311.jpg

Møtet med Justyna Kowalczyk i løypa                                                  Tierra Mayor


I begynnelsen trente jeg sammen med de tre spanske skiløperne og to argentinske gutter, men etter hvert fikk vi selskap av en gjeng skiløpere fra Bariloche, et skisted litt lenger nord i Argentina. Alle utøverne var i alderen 13- 21 år og skulle trene sammen i den argentinske vinterferien. Etter bare en uke med trening begynte skirennene og da kom det også en gruppe skiløpere fra Brasil. Brasilianerne var en gjeng på 15-20 deltagere og var merkelig nok den største gruppen med utøvere, til tross for at det aldri snør i Brasil. Brasilianerne trener stort sett på rulleski, men det finnes også også et innendørs anlegg med kunstsnø a la snøtunnelen i Torsby, som de bruker. Den innendørs løypen er bare på et par hundre meter, så det er mer en hall enn en løype. De var bare to brasilianske jenter, og de ble nærmest “starstruck” av å treffe en norsk skiløper. Da jeg fortalte at jeg bodde i Oslo, ble de utrolig oppspilt og sa: “It`s my dream to visit Norway and Oslo. I really want to participate in a competition in Holmenkollen! Have you ever skiied in Holmenkollen?” For meg som bor rett ved og ofte trener i Holmenkollen, var det utrolig morsomt og overraskende at deres drøm var å gå på ski i Kollen.


Fire nasjoner: Brasil, Spania, Argentina og Norge

IMG_6375.JPG



I skirennene var det deltagere fra Argentina, Chile, Brasil, Spania og Norge. Det var den argentinske og den brasilianske nasjonale cupen med til sammen seks FIS-renn, som ble arrangert. De første rennene var 5 km skøyting, 5 km klassisk og klassisk sprint. Jeg deltok på sprinten og synes det var utrolig gøy. Jeg fikk dessverre en overbelastning i skulderen på trening og måtte derfor stå over en del renn, men for meg var det eksotisk og spennende bare å observere hvordan de arrangerte skirenn i Argentina. FIS -rennene ble arrangert av den lokale klubben Club Andino, og jeg synes det var overraskende proft arrangert. Nivået på løperene var veldig varierende. Fra Argentina var det spesielt to gutter som var veldig gode og som hadde høye ambisjoner. Mange av de brasilianske guttene kunne bare skøyte fordi de trener på rulleski, og konkurrerte derfor bare i fristil. De chilenske skiløperne kom sist i hvert renn men det var moro å se engasjementet og viljestyrken deres, og de stilte alltid opp på startstreken dagen etter. På jentesiden var det oss fra Europa som dominerte i klassisk, mens vi i skøyting fikk mer konkurranse. De brasilianske jentene var veldig ivrige og ville gjerne gjøre det godt, og i fristil imponerte de meg.


Siste helgen fikk jeg heldigvis med meg Ushuaialoppet - et fristilsrenn på 42 km/21 km hvor også Kowalcyk deltok. Det var fellesstart med ca 100 løpere i alle aldere og på alle nivåer. Været og føret var fantastisk og jeg fant godfølelsen. Jeg gikk i jevnt tempo hele veien og underveis i løpet skravlet jeg med nysgjerrige søramerikanske løpere og en liten gruppe nordmenn som hadde reist hit for å delta. Det var veldig gøy å være med på et så stort arrangement med så mange forskjellige nasjoner på andre siden av kloden.


IMG_6537.JPG IMG_6477.JPG

Ushuaialoppet 21km, fristil


Det har vært utrolig kult å oppleve Norges “nasjonalsport” med argentinske briller, og det var veldig gøy å se hvordan argentinerne var oppdatert og fascinert av Norge. Da jeg den første kvelden åpnet kofferten og pakket ut gispet Toto på 10 år som jeg bodde hos, da han så at jeg hadde med meg den gamle norske landslags-konkurransedrakten, og han ble kjempe glad da han fikk arve to par one-way staver og mine fravokste Madshus-ski. I skiløypene var det utrolig mange som gikk rundt med Swix luer med norsk flagg i pannen, og som eneste norske jente i skiløypene fikk jeg mye oppmerksomhet. Det var mange som ønsket å ta bilde av meg eller sammen med meg, og de fleste kom bort til meg for å høre om Norge og om norske treningsrutiner.


Min argentinske lillebror Toto, med ny lue og nye ski


Da jeg bestemte meg for å tilbringe fire uker av sommerferien på snø i Argentina, tenkte at dette ville bli en god læring i spansk. Men da jeg kjørte fra flyplassen til huset i Ushuaia og alle snakket spansk til meg, ble jeg ganske nervøs og frustrert over at jeg, tross mine tre år med spansk på skolen, skjønte såpass lite. Men heldigvis, allerede etter en uke ble det lettere. Jeg forstod mer og kunne holde samtaler med litt mer innhold enn “Hola, que tal?”. Det var en utrolig lettelse. Det morsomste var da jeg en av de siste dagene under Ushuaialoppet, ble intervjuet av argentinsk lokal-tv og klarte å svare på absolutt alle spørsmålene.


Jeg har hatt noen utrolige uker denne sommeren, denne reisen har vært helt uten om det vanlige og det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Jeg har opplevd en helt annen side av skisporten og blitt kjent med engasjerte mennesker som virkelig har en lidenskap for langrenn. I Argentina er det en helt annen standard både på hus og sportsutstyr, likevel går de masse på ski og virkelig brenner for denne sporten. Menneskene jeg har møtt har tatt imot meg med åpne armer og vist en enorm gjestfrihet som vi nordmenn burde se og lære av. Og det er møtene med alle de utrolige menneskene jeg kommer til å huske aller best fra denne reisen. Noen av ungdommene jeg ble kjent med skal delta i ungdoms OL på Lillehammer i vinter, og da skal jeg prøve så godt jeg kan å ta i mot dem, like godt som de tok i mot meg!


Link til flere bilder: https://goo.gl/photos/fKz7XpSJJeKjGZge9


Hilsen

Linnea Skaare Søbstad

Koll jr, 1999
Comments